10mila (29.04.2017)
Kategori: Konkurranse
Distanse: 19.23 km
Tid: 118:43
Gj.sn. HR: 174
Maksimum HR: 188
10mila långa natten. Precamp har gått bra, har plukket postene fint og hatt fine hardøkter på stien oppover Nidelva den siste tiden. Liker å løpe orientering i Sverige og føler meg egentlig ganske bra før start. Blir derfor ikke stresset over at Lars kommer såpass tidlig og gleder meg bare til å sette i gang.

Jeg er såpass oppe i årene at jeg vet at om det er langt til første vil det lønne seg å få samlet en gjeng fra starten og jage i flokk. Konkluderer derfor rimelig kjapt når jeg snur kartet at det bare er å ta det rolig oppover til startpunkten. Akkurat det samme tenker en god del andre og på toppen står til og med en kar som har slappet av i nærmere to min.

Det går radig deretter og Johan Högstrand er bestemt og effektiv i orienteringen med vi andre på slep. Topi Anjala viser også at han ikke hadde trengt å vente på startpost. I perioder går det såpass fort at jeg blir bekymret for å holde hele veien, men som vanlig roer deg seg i perioder og jeg merker at jeg henter meg inn og blir klar for mer.

På vei ned til kraftledningen ut av sjette får jeg en gren rett i ansiktet og jeg merker med en gang at venstre øyelinse er ødelagt. Håper i det lengste at den bare har blitt dyttet litt på og prøver å rett på den når vi kommer på veien, men det funker ikke og siden jeg ser såpass dårlig som jeg gjør betyr det skikkelig trøbbel. Ser ikke terrenget foran meg og i alle fall ikke kartet.

Heldigvis følger en del stiløping mot sjuende og jeg kan fortsette med klynga, men det går for fort til at jeg klarer å skifte linse i fart. Med en gang vi tar av fra stien begynner jeg å skli bakover i klynga mens jeg snubler og faller bortover terrenget. Klarer ikke lenger å holde følge og til slutt blir den en luke som vokser større og større. De sadistiske der ute kan kjøre gps-trackingen i reprise og se hvordan jeg forsvinner bakover og samtidig se for seg hvordan det føltes å løpe 10mila akkurat da.

Før 10. post må jeg innse at jeg har mistet klynga og stopper for å sette inn en ny linse. Strever med å få ut den ødelagte linsa og blir ikke kvitt alt. Faktisk så får jeg ikke ut den siste femtedelen av den ødelagte linsa før på Gardermoen søndag ettermiddag og det blir derfor litt halvbra syn også med ny linse.

Overgangen til å være alene i skogen er rimelig brutal og med en bom på 11. så forsvinner all tro på meg selv. Veivalget til 12. post forteller alt om selvtillitsnivået deretter. Opplever det som om jeg har tapt alt, at 100 lag har passert meg og at jeg ikke hører hjemme i teten. I realiteten ligger jeg fortsatt som nr 8 i stafetten og denne mentale kortslutningen gjør at jeg ikke er tøff nok med meg selv mot slutten.

Hva ville skjedd om jeg ikke hadde fått den grenen i ansiktet? Vanskelig å si, men stafetten ville blitt helt annerledes for oss. Strekket opp til 16. ville vært en skikkelig utfordring for meg uansett, men om jeg hadde overlevd dit tror jeg det skulle gått bra.
Vis kommentarer (2)
 
10mila (29.04.2017) 10mila (29.04.2017)