WOC mellom kvalik (13/08/2019)
Category: Viktige konkurranser
Map/area: Knatterudfjellet
Organiser: WOC 2019
Country: Norge
Discipline: Mellom
Distance: 5.08 km
Time: 32:12
Skriver dette dagen etter løpet, og skuffelsen og følelsen etter målgang er fortsatt veldig fersk. Tenkte at det kunne være greit å få analysert løpet litt kjapt og satt ned noen ord på papiret for å prøve å fordøye det hele og komme meg videre.

Siden 12. juni har det vært et jævla kjør med intensiv og tøff trening for å kunne dra ut en fysisk formtopp ut fra den grunntreninga jeg har lagt ned i vinter før skaden. Det fungerte veldig bra fram til uttaksløpene i juli, og det gav også mye fram til VM-uka. Samtidig har det tidvis vært ganske tøft mentalt, da det har vært et veldig ensporet fokus og tøffe dager - alt for å kunne prestere så bra som mulig på VM. Den siste tidens hardøkter, både med og uten kart, har gitt svært gode svar, så var veldig optimistisk og offensiv i inngangen til mesterskapet.

Kjenner på oppvarminga at kroppen svarer svært bra. Føler meg lett i beina, nesten som at jeg flyter på lyngen, og merker at jeg bare vil komme meg ut i skogen og løpe konkurranse. Repeterer dagens slagplan mens jeg varmer opp; konkret plan for strekket - utgangsretning - hyppige kompasskurser - løfte blikket. Føler meg i vater mentalt, en god blanding av litt nervøsitet og trygghet på at det vanlige er bra nok.

Kl. 10:15 går startskuddet, og ser umiddelbart at innledningen er som jeg vil ha det - noen fine kortstrekk med mye kartlesing. Enkelt til 1. post, legger meg bare langs kanten på kurvene, dunker over de små kollene og ser posten på god avstand. Følger planen og har god kontroll på de neste to strekkene, samtidig som jeg føler meg litt lettet hver gang jeg ser postflagget. Ser ikke umiddelbart noen særlig smarte trasévalg til 4, så prøve å holde meg så nærme streken som mulig. Bra første halvdel, men litt dratt av terrenget i motbakken mot posten. Berger meg inn med god retningsløping og kartlesing, men finner nok ingen optimal trasé her.

God start teknisk, og føler jeg har åpnet ganske kontrollert fysisk (med plan om å øke underveis når jeg føler meg trygg), så foreløpig er alt som det skal være. Til 5. er tanken å bruke kompasset aktivt og løfte blikket for å kunne se posten på lang avstand. Feilen oppstår her når jeg er litt rask med kursen i starten, også overkompenserer jeg i tillegg litt i jakt på de mest løpbare partiene med minst undervegetasjon. Dreier litt venstre og ser plutselig en post i noe som ser ut som et slags søkk. Kommer nærme nok til å se at koden ikke stemmer, og forsøker da lese meg inn. Tror først at jeg må være i søkket i ringkanten og korrigerer for det. Føler jeg finner mange små søkk/kanter i terrenget, og er ikke trygg nok på hvor jeg er eller hva B-planen min er til at jeg ikke sjekker samtlige.

Klarer ikke helt få kontroll på terrenget i dette området, da skogen skifter litt karakter langs den linja jeg løper. Naturlig nok er dette noe jeg ikke burde tenkt på i det hele tatt, men når jeg først er i gang med en bom som dette forsvinner det meste av rasjonell tankegang. Etter mye roting og tull nede i lia forstår jeg etterhvert at jeg er for lavt, og finner da tilslutt posten, men ikke uten 1:50 min i tidstap. Mange tanker som raser i hodet, men høyest av alle rager "dette tåler du, du kan fortsatt komme deg greit videre med en slik bom". Litt shaky og nølende på de neste tre strekkene, så ryker noen sekunder her og der, men tar postene greit og kommer meg godt i gang igjen.

Vurderte veldig kort noen rundtveivalg til 8, men hadde bestemt meg på forhånd for å være tøff ved slike strekk og bare pushe gjennom alt rett på, så lenge det ikke ble for mange drøye kanter og forsere. Bra gjennomføring, bortsett fra litt sikksakk siste halvdel. Bestetid her, og løper meg da inn i topp 15 igjen, 2:30 min bak ledende Matthias Kyburz. Fullfører ikke kompassarbeidet helt inn i 10, da jeg forsøker å lese meg inn via gulfeltene, så kommer litt langt høyre og taper rundt 10 sek. Deretter kommer vi til løpets avgjørende strekk for min del. I utgangspunktet et krevende strekk, men samtidig ganske enkelt om man følger planen man har lagt; plan for strekket (få med seg skrenten og søkket i starten, løpe opp på toppen av den utstrakte kollen, også ned i søkket langs den grønne skogen) - god utgangsretning og følge høyden - holde fast på kompasset hele veien - bruke blikket aktivt hele veien og se etter neste "sjekkpunkt".

Litt vanskelig å forstå hva som faktisk skjer, men det er nok ikke til å komme bort fra at jeg må ha vært het i toppen her. Klarer ikke huske at jeg hadde en særlig plan for strekket, bortsett fra å løpe på kompasset og klatre opp til toppen av kollen. Blir nok litt dratt i utgangsretningen pga. løpbarheten, også korrigerer jeg ikke. Passerer et søkk litt lenger opp i lia i starten der, og deretter løper jeg på en ganske bra kompasskurs (men fra feil utgangspunkt). Treffer høydepunktet og myrsiget, og klarer vel å overbevise meg selv om at jeg er rett under den øverste kurva på kollepartiet jeg ønsket å passere. Ser litt grønnfarge foran meg og fortsetter med parallellfeilen. Passerer søkket, og her begynner ting å bli uforståelig. Forstår vel at jeg er i ferd med å bomme, men klarer ikke helt skjønne hvilken feil jeg har gjort eller hvor jeg i det hele tatt er på kartet. Gir ingen mening at jeg fortsetter å klatre høydemeter, eller at jeg ikke stopper helt for å lese meg inn. Det er nok en god kombinasjon av overoppheting fra VM-debut, ikke minst på hjemmebane, en tidligere feil som gjør at jeg har mindre å gå på, og tanken om at det forventes at jeg skal komme meg videre fra kvalikken, som gjør at jeg i øyeblikket blir ekstremt stressa og gjør ting uten tanke og mening. Står der og opplever en kombinasjon av latter/gråt, og føles som et ekkelt mareritt.

Har mange sjanser til å lese meg inn, sjanser som jeg nok hadde klart å bruke til vanlig, men det er ikke før jeg ser klyngen med steiner nord-vest for posten at jeg faktisk vet akkurat hvor jeg er. Klarer da å finne posten, men har tapt rett i underkant av 4 minutter på strekket, sannsynligvis den største bommen på en konkurranse på lang tid. Helt desillusjonert, knust, og tom i hodet, men fortsatt litt igjen av løypa. Løper helt greit på de siste strekkene og plukker noen plasser, men skjønner at dette blir det ikke noe av. Som å få salt i såret når jeg løper innløpet og både hører og ser kjentfolk og andre nordmenn som heier meg inn.

Ender tilslutt opp som nr. 26, 6:51 min bak vinner Matthias Kyburz. Et samlet tidstap på minst 6 minutter forteller alt om dette løpet. Blir sittende i en god time etterpå, uten å tenke på noe som helst egentlig, men det blir sakte men sikkert verre og verre, og føler både skuffelse, sinne, skyldfølelse og alt innenfor dette spektret. Føles først og fremst som et slag i trynet å ha lagt ned så mye innsats, arbeid og tatt de valgene og prioriteringene jeg har gjort det siste året, for så å ødelegge det totalt med et slikt mislykket løp. Føles også tungt å skuffe de rundt meg, både de jeg har trent med, de som har lagt ting til rette og hatt troen på meg, og alle andre som har ofret ting for at jeg skal kunne satse på orientering og forsøke å prestere på høyt nivå. På samme tid drar jeg med en skyldfølelse av å få denne sjansen også pisse det bort, når det sitter så mange andre gode løpere hjemme som kunne gjort en god jobb og forvaltet denne muligheten på en bedre måte.

Samtidig er det til syvende og sist meg selv jeg skuffer mest. Har lenge følt meg sikker på egen evne til å prestere når det gjelder, noe jeg forsåvidt har gjort ganske jevnt de siste sesongene, så helt forferdelig å ikke få det til på det som til dags dato var min største sjanse. Tungt å svelge dette resultatet, særlig når jeg føler at jeg faktisk hadde mye å gi i en eventuell finale. Nå får jeg aldri svaret, og det nytter ikke å spekulere, men følelsen sier meg at jeg med et godt løp kunne fått til mye på fredagens løp.

Nå (dagen etter) føles det veldig tomt og meningsløst. Vet at det kommer nye sjanser, nye mesterskap, og nye VM, men samtidig kommer aldri gårsdagens løp igjen, og VM på hjemmebane i Østfold kommer mest sannsynlig aldri heller igjen i løpet av min karriere. Det er tøft å komme seg til VM, særlig med så sterke løpere vi har i Norge, så da gjelder det å forvalte de sjansene man får. Satsinga gir jeg ikke opp av den grunn, og jeg er fortsatt like motivert for det som kommer de neste årene, men det er ikke til å komme unna at dette er min største nedtur i min idrettskarriere, og akkurat nå er det vanskelig å komme seg ut av den mørke skyen man føler svever rundt seg.
Show comments (2)
 
WOC mellom kvalik (13/08/2019) WOC mellom kvalik (13/08/2019)