Uttaksløp langdistanse (08.07.2018)
Kategori: (heia heia) ut å konkurrans
Kart/område: Līgatne
Arrangør: WOC 2018
Land: Latvia
Disiplin: Langdistanse
Distanse: 18.24 km
Tid: 105:25
Gj.sn. HR: 170
Maksimum HR: 185
Jeg la vekk gårdagens skuffelse ved å tenke at en mellom-plass uansett ville vært for bonus å regne, og at langdistansen ville passe meg bedre uavhengig av fysisk form. Jeg pleier jo å stå løpet bra selv når formen ikke er den beste. Jeg prøvde å stenge alt og alle andre ute ved å bare tenke «det er bare meg og kartet», det er kartet som min utfordrer, ikke konkurrenter.

Løpet startet nok en gang på verste vis, med et drøyt minutts bom på førstepost. Fikk ikke tak på søkkene og dro over i feil søkk da jeg var like nedenfor posten. Utrolig irriterende, men fikk ikke panikk da det gjenstod mye tid å gjøre det på. Andre gikk fint, men greide ikke å bestemme meg for veivalget til tredje. Bestemte meg ut av posten for å løpe venstre. Har tapt 15 sek+ ut av posten. Var ikke mange som hadde løpt over det gule områdene før meg, og det gikk ikke veldig fort. Sleit med å finne stiene og tapte ytterligere tid. Siste halvdel bra.

Valgte feil veivalg til fjerde, og gjennomførte dårlig. Nokså fornøyd med langstrekket til femte, selv om jeg brukte litt tid på å bestemme meg for veivalget. Ut av femteposten måtte jeg unnvike en del vindfall, og jeg mistet retninga litt. Visste ikke hvor jeg var i forhold til grøfta/bekken, og da jeg kom ut på stien valgte jeg å fortsette mot venstre langs denne. Følte ikke retninga stemte helt, og hadde en uggen følelse, men hver gang tenkte jeg «litt til, så kommer svingen». Det gjorde den ikke, og halvannet minutt gikk tapt.

Nå var jeg ikke lenger rolig og rasjonell. Jeg var smått panisk, slike feil hadde jeg ikke råd til. Jeg følte meg skikkelig på hæla. Det hjalp heller ikke med nesten ett minutts bom på åttendepost. Kraftsalvene sang i skogen.

Heldigvis fikk jeg et åttendestrekk med mye løping til å roe meg ned på. Dessverre valgte jeg en tåpelig runding rundt hagegrønt (i masse søppel og brennesle) som jeg tapte noe tid på. Veldig enkelt parti av løypa. Forsøkte å spare krefter, men merket at det begynte å gå veldig tungt i bakkene allerede.

Til ellevte skulle jeg være lur og ta en kuttings, men det var ganske stygt og jeg tapte en del tid, spesielt etter å ha passert elva, hvor jeg løp for høyt i lia istedenfor å holde med nede ved elvekanten. Forferdelig stygt inn i posten.

Ble tatt igjen av Fabian Hertner mot tolvtepost, og hang meg på fram til vi skilte lag siste del av strekket. Mot 13. post fikk jeg svi, og lårene ville ingenting opp bakken. 10 sek roting inn i posten også, trodde posten skulle ligge høyere i søkket. Forferdelig følelse å kjenne at jeg hadde sprukket fysisk enda jeg hadde over halvparten av postene igjen.

Greide å holde bra fart nedover mot 14. post, men så snart det ble litt lyng eller motbakke ble det fryktelig tungt. Fikk i meg gel (noe jeg vanligvis ikke har i meg på en langdistanse) før og under væskestasjonen. Det hjalp litt på konsentrasjonsevnen.

Jeg synes sommerfuglen gikk bra med unntak av 19. strekket, hvor jeg har tapt et minutt kontra de som tok posten underfra. Det var jævla masse vindfall der jeg løp, får ikke kartet til å stemme her. Ut av boet for siste gang så jeg Jo på vei inn i posten. Jeg var heldigvis for ør i hodet til å forstå at det betydde at han nesten hadde tatt meg igjen med tre minutter. Mot 23. post glemte jeg å bruke kompasset, og skjenet først ut til venstre og deretter til høyre. Taper nok i alle fall et halvminutt på dette.

Ikke noe hyggelig opplevelse å komme på runding og vite man har løpt dårlig, men prøvde å mobilisere for ei god avslutning. Det greide jeg ikke. Jeg kom for høyt både på 25. og 26. post, og tapte 2 x 15 sek. Presset det jeg hadde, og sjanglet meg i mål med et lite håp om at alle andre også ville løpe ræva. Det gjorde de ikke, og jeg innså raskt at VM-laget ville ryke i år også.

Etter å ha hatt en så stabil og god vår- og sommersesong med gode resultater spesielt på den forrige runden med uttaksløp er det å rote alt sammen bort på de to siste løpene det vondeste og bitreste jeg har opplevd som idrettsutøver. Jeg er så utrolig skuffet og forbannet på meg selv, og vet ikke hvor lang tid det vil ta å komme over dette og finne motivasjon mot et nytt mål. VM har vært det eneste som virkelig har tent meg i år, og det er jævlig lenge til VM 2019. Med tanke på erfaring har det dessuten vært viktig for meg å få mesterskapserfaring i år for å kunne kjempe om medalje neste år. Nå aner jeg ikke hva som skjer framover. Jeg kjenner meg fullstendig ødelagt på alle mulige måter, og gjennomgår ei eksistensiell krise som ikke blir det minste bedre ved tanken på alle som har hatt trua på meg og heiet på at jeg skulle komme meg til VM i år.
En gang taper, alltid taper
Skjul kommentarer (1)
Hans Moltzau : Hei Yngve ! Det er vondt å lese om den følelsen du har etter disse to uttaksløpene. Det er vel en fattig trøst at du ble reserve på langdistansen , når både du og mange som følger med vet du kan så mye bedre. Uten alle de unødvendige tidstapene du lister opp hadde du hatt 2. plassen etter Olav L på langdistansen . Jeg er ikke alene når jeg håper at du satser videre mot nye mål og ikke minst 2019 i Østfold. Det er et ekstremt høyt nivå i toppen av norsk eliteorientering så det kan virke nesten umulig å utfordre de 3 på toppen som har hatt så mye suksess, ikke minst på stafett for Norge. Allikevel du har vist flere ganger i år at du er like god som to av dem, om Olav L kan virke nesten uslåelig fremdeles. Du kommer tilbake sterkere enn noen gang det er jeg sikker på, men jeg forstår også hva som må legges ned i tid og krefter over år for å være på det nivået som du er nå. Hilsen Hans.
Skriv ny kommentar
Lagre
 
Uttaksløp langdistanse (08.07.2018) Uttaksløp langdistanse (08.07.2018)