Jukola 2017 (18/06/2017)
Category: (heia heia) ut å konkurrans
Map/area: Harpatti
Organiser: Joensuu-Jukola
Country: Finland
Discipline: Stafett
Leg: 6. etp.
Distance: 12.35 km
Time: 66:25
Jukola, sjette etappe. Gikk ut i en utmerket posisjon som tredjemann, knappe ni minutter bak tet. Ganske tett med lag bak meg, men fikk gå ut i mitt eget tempo. Hadde som plan å bruke enkle løpbare områder til å lese kartet godt og komme på forskudd. Planlegging av strekkene var sentralt, og jeg ønsket å bruke linjer i terrenget framfor å nødvendigvis dra rett på. Sikre postinnganger ville bli viktig.

Kom fint inn på kartet mot førstepost, og hadde en rimelig trygg følelse. Inn i posten greide jeg likevel å drite meg ut. Så posten, men syntes den kom så tidlig at jeg fortsatte videre. 20-30 sek bom, allerede på hæla i forhold til TP. Andre- og tredjepost gikk fint, men sleit med tempoet opp bakkene.

Ikke-eksisterende kompasskurs ut av tredjeposten. Måtte stoppe opp på stien for å ikke gjøre en legendarisk parallellfeil. Resten av strekket er enkelt.

Til femte hadde jeg en fin plan, men jeg slapp meg for langt ned i den grønne skrålia og gjorde en parallellfeil etter at jeg passerte bekken. Havnet på en annen post (i søkket), og sto der og skjønte ikke en dritt. 45 sek tapt. Nå hadde jeg gått på to store bommer allerede på femtepost. Dette hadde ikke lagkameratene mine fortjent. Jævlig forbanna på meg selv.

Greide faktisk å ta meg sammen, og følte jeg løp temmelig bra en periode. Var bevisst på fokuset/taktikken jeg hadde satt meg på forhånd, og greide å holde meg til denne. På langstrekket begynte imidlertid ting å gå skeis igjen. Har planen for strekket klar, men er altfor slurvete med retninga når jeg skal gjennom det grønne, og taper mye tid her. Hadde egentlig tenkt å bruke den hvite gata etter det store gulområdet, men der var det tett som faen, så løp i det mellomgrønne i stedet.

Inn i 14. post kom det plutselig inn en skokk med løpere fra alle hold. Etter å ha kunnet løpe uforstyrret i tre kvarter må jeg nå bakse meg fram mellom mosjonister som er lite villige til å flytte seg. Mister litt fokus på o-teknikken, og for å avansere løper jeg litt andre traséer enn jeg helst hadde ønsket. Dumper nedi en skrentpost, men den er ikke min. Ikke helt sikker på hvor jeg er, men tenker jeg ikke har kommet langt nok. Klarer ikke å hente meg inn i det hele tatt, og får etterhvert Den Panikkfølelsen™ - dvs. Hyppige fluktuasjoner mellom blindt raseri og fullstendig håpløshet. Greide ikke tenke logisk, men fant til slutt posten. Bommen blir på 2'40''.

Som en H 13-14-løper skrudde jeg opp farta for å ta inn det tapte, og gikk på en 20-sekunder på neste, og deretter en minuttsbom. Nesten på gråten nå. På 17. post ble jeg heldigvis tatt igjen av en gruppe, og jeg greide da å snu om på trenden og finne tilbake til den opprinnelige løpsplanen min. Lite å skuffe på med på slutten, dessverre.

Over seks og et halvt minutt bom hører ikke noensteds hjemme, spesielt ikke på en stafettetappe. Den klart dårligste stafetten jeg har løpt siden 10mila 2011. Jævlig trasig å ødelegge for laget når de andre løp så bra.
Show comments (2)
 
Jukola 2017 (18/06/2017) Jukola 2017 (18/06/2017)