Kompass Gauja (09.07.2018)

Ble med på ei siste økt før avreise, da jeg ikke hadde noe bedre å ta meg til og ikke har noe godt av å sitte for meg selv og sture. Kjentes ut som om beina mine hadde blitt hamret til med slegger, men verre var det at jeg faen ikke greide å puste normalt. Hver gang jeg skulle trekke inn luft kjentes det ut som om brystet mitt skulle sprenges. Trolig skyldtes det noe magevondt som jeg har hatt etter løpet i går. Verst var det når jeg skulle løpe nedover. Bestemte meg for å fortsette likevel i håp om at det skulle bedre seg etter hvert, samt at … jeg i grunn ikke hadde noe bedre å ta meg til : /

Foruten ett minutts bom på førstepost gikk det i grunn ganske bra. Greide å være forbausende konsentrert og motivert tingenes tilstand tatt i betraktning. Brystsmertene roet seg også gradvis ned den siste halvdelen av løypa.